I helgen har vi tatt det ganske med ro å faktisk unna oss en serie helg da Ragnarok hadde kommet ut med ny sesong, eller har vi har vært en tur på biblioteket, det var et ganske nytt moderne bygg å det er ikke en selvfølge her i India. De hadde masse forskjellige bøker i alle kategorier, hovedsakelig på engelsk, men de har egen avdeling for fransk og tysk å. De hadde eget barnebibliotek , men beste av alt de hadde et fint toalett, man lærer etterhvert å sette fine toaletter på kartet.
Jeg hadde egentlig tatt bilde av teateret og biblioteket men det vil ikke lastes så jeg får ta nye bilder neste gang.
Her er åssen vi bor.
I dag har jeg hjulpet til på kjøkkenet på skolen til Iben, vi foreldre bytter på å hjelpe til. Det er ganske strenge regler hva man kan spise der å ikke, men allikevel får de til å lage god og spennende mat.
Maten vi lagde i dag.
Der ble jeg kjent med ei dame fra Israel, hun fortalte at hun var alenemor til to barn på 16 og 11 år. Det er visst veldig dyrt i Israel at selv om hun jobbet som tv regissør slet hun med overskudd å få endene til å møtes, så de dro hit. Her kan ungene gå på de aktivitetene de vil uten at hun trengte å si nei.
Så da forklarte jeg om min situasjon at jeg hadde to jobber påfulgt av husarbeid når jeg endelig hadde fri, så da er det begrenset med kvalitetstid jeg fikk med datteren min.
Her har vi vaskehjelp en gang i uken , de vasker klærne dine og henger dem på tørk. Da det er billigere å spise ute enn å lage mat hjemme i Norge da benytter vi oss mest av det. Så her det nok av tid til det jeg liker å mindre av det jeg ikke liker. Da jeg liker å lage mat, har jeg faktisk lagd mat hjemme engang. Det er veldig mye spennende å lage mat av her, så mer blir det sikkert utover året.
Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en meditasjons gruppe, det var på samme sted som Sounds of Journey fant sted. Det er ett sted som er bygd for å ha det fredelig med forskjellige uroer og fugle lyder da det er tett på skogen, noe egentlig alt i Auroville er i grunn.
Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, viste bare at det var noen som samles å det skulle vare i 45 minutter. Jeg fant plass å lederen sa: nå skal vi være helt stille, ses om 45 minutter Så lukket alle øyne så jeg tenkte, å nei dette kommer til å bli utrolig LANGE minutter, ikke noe musikk, ikke noe guidet meditasjon men det gikk overraskende bra. Jeg øvde på pusten, tok takke ritualet mitt gjentatte ganger å kjente på gleden over å være der jeg var. Plutselig ringte det i klokka og jeg hadde sitti i mine egne tanker i 45 minutter. Jeg følte meg så avslappet etter denne seansen.
Det beste av alt var at jeg veide opp og i mot for å dra da jeg helst ville sitte å gjøre ferdig denne bloggen men omsider bestemte jeg for å dra. Utenfor sitter ei dame å venter, jeg følte veldig for å snakke med henne, da hun så veldig hyggelig ut. Vi kommer i snakk, første vi spør hverandre om hvilket land vi kommer fra, da hun sa Portugal fløt samtalen. (Min pappa er Portugisisk) Hun hadde vært her ett år nå å har ikke planer om å returnere da Portugal er på vei inn i en økonomisk krise. Så hun syntes det var mer fredelig her. Vi la hverandre til på what’s up og Instagram og planla å møtes i morgen , da skal vi på Sound of Journey å ut og spise middag etterpå.
Jeg har alltid vært glad i å møte mennesker, dele kunnskap og høre om andres reiser, så jeg har jo lenge holdt på med Couchsurfing, jeg har besøkt Couchsurfere i andre land og jeg har tatt imot mange hjemme i Norge. Det er jo gøy å bygge nettverk rundt i verden .
Jeg blir mer og mer sikker på at jeg har tatt riktig valg, mer sikker blir jeg når Iben var ute å spiste med ei venninne mens jeg mediterte å det uten mobiltelefon. Venninna hennes har ikke mobil, så jeg låser tlf hennes så hun bare får ringt meg å åpner den en time når hun er inne for kvelden. Veldig få barn på hennes alder har mobil her. Det gjør ting mye enklere for Iben.
Sånne oppslags tavler er det overalt, alltid noe som skjer.
Leave a Reply