Endelig fikk vi visumet vårt, det har vært en LANG prosess.
Jeg startet opp i februar med å fornye passet mitt, For å få invitasjonsbrev fra Auroville måtte jeg få bekreftelse på skoleplass til Iben, en bekreftelse på at jeg hadde fått meg jobb som frivillig. En bekreftelse på et sted å bo her nede. Da indere overhode ikke stresser tok dette sin tid. Jeg fikk en god øvelse i tålmodighet. I tillegg måtte jeg få leid ut leiligheten våres og få sagt opp jobbene mine. Når det var gjort så var det å tømme leiligheten for ting så nå er alle tingene våres i en 3 kvadratmeters bod i kjelleren. Da jeg hadde beregnet å være avgårde i juli, så leide jeg leiligheten fra juli.Jeg hadde fått avtalt at vi kunne være en venninne noen dager frem til visumet var klart, de dagene ble til fem uker. Så jeg er utrolig heldig som har henne. Vi loffet litt rundt å fikk oss en uke hos mamma på Tofte og noen dager hos besteforeldrene mine på Jessheim. Omsider kom brevet fra Auroville i posten, den første uken i juli. Jeg reiste rett til visumkontoret i Oslo og 14. august var det klart. Da ble det avreise 15. august. Flyet gikk 15.30 fra Gardermoen, så vi var i Chennai 09.30.India har 3,5 timer tidsforskjell frem. Fra Chennai er det 3 timer med taxi til Auroville. Vi håpet på å få sove, men da det var så mye nye inntrykk så var det umulig å ikke snakke om all tutingen. Trafikkregler tror jeg ikke de har hørt om her nede.
Da vi ankom Auroville hadde vi fått beskjed om å kontakte Maja, ( hun er svensk) hun er en som jobber på skolen som Iben skal starte på. Så vi ble plukket opp etter 15 minutter etter vi hadde satt fra oss bagasjen. Da fikk vi beskjed om å sette oss på motorsykkelen, Dette til Iben sin store forundring, Så når alle tre var på sykkelen så for det i vei til visit senteret, Der spiste vi litt indisk mat og Iben fikk seg en is . Til min store glede var det økologisk og at hun valgte blant annet grønn som er Spirulina som blir dyrket her i Auroville.Deretter dro vi til skolen der Iben skal starte, så vi fikk en omvisning, etterfulgt av å handle litt. Det var masse økologiske/naturlige produkter her. Å mange forskjellige varianter av Kombucha som er laget her i Auroville. Så jeg fikk handlet med meg det å en boks med Spirulina og skolesaker til Iben.
På omvisning på skolen. Nedenfor er bilde av skolen hennes,
Når vi gikk bortover veien i 33 grader å svettet så var jeg så oppgitt over å ikke rukket å fylle på Auroville kortet eller leid oss sykkel før det stengte , Jeg fölte meg så lost. da ser Iben på meg å sier nå må du huske at det er dag en. Det fikk meg til å slappe av, Iben tok det jeg jo med ro. Aurovill kortet er ett kort man bruker her nede for å handle da de prövar i väre ett pengelöst samfunn. Jeg har forbredt meg på disse dagene mentalt men hadde kanskje ikke forventet dem dag en men når jeg tenker meg om er det kanskje mest naturlig i tanke på overgangen . Det blir bra når vi kjenner systemet , Iben kommer seg på skole å jeg får startet som frivilig å vi finner aktiviteter.
Jeg har leid en leilighet på Auromode apartments som skulle väre klar til oss. Jeg leide fra 9 juli men måtte gjentatte ganger utsette dette pga visumet. Da flyreisen var bestilt, sendte jeg en mail og bekreftet vår ankomst. Resultatet var at alle leiligheter var utleid bortsett fra en som vi fikk frem til mandag da leiligheten våres var ledig igjen. Det var den mest stusselige leiligheten, uten vinduer, stort tomt rom, uten møbler, å slitt og trist. Jeg fikk dårlig følelse av å være der inne. Jeg vet at jeg må sette ned standarden da det er stor kontrast fra Norge til India, så jeg måtte be Maja om å bli med å se. Da hun bekreftet at det ikke var meg det var noe galt med, men leiligheten så ble hun med for å snakke med dem i resepsjonen. De beklaget situasjonen, at jeg skulle få leiligheten til 1000 rupins per natt å kunne velge mellom tre forskjellige leiligheter på mandag. Jeg prøvde å slå meg til ro med at til mandag klarer jeg, men det klarte jeg ikke. Så jeg vred hodet mitt på å finne en situasjon , så kom jeg jo på det.Den norske dama jeg har blitt kjent med, så jeg kontaktet henne for å fortelle situasjonen. Hun kom og hentet oss. Hun har et flott hus med tre gode soverom. Så vi bestilte pizza å ble bedre kjent. Vi fikk oss en god dusj og to gode senger i et hus med gode energier.
20.30 kom vi oss i seng og Iben er klar for å starte en ny hverdag i morgen på ny skole.
Hun sovnet med engang hodet var på puta , noe som ikke er rart etter en så lang reise å ikke minst utrolig mange nye inntrykk.
En ny spennende dag venter i morgen.